Hva er det egentlig som klassifiseres som doping?
På Wikipedia kan man lese følgende: Doping betegner bruk av preparater, substanser og prosedyrer som har den hensikt å gi prestasjonsfremmende effekt. Forbudte midler kan også brukes for vektendring for å komme innen ønsket vektklasse, eller for å maskere bruk av andre forbudte midler eller metoder. Disse preparatene, kalt dopingmidler, er definert på idrettens liste over ulovlige medikamenter. Lista, kalt dopinglista, er under kontinuerlig endring og justering, regulert av den internasjonale antidopingstiftelsen WADA «World Anti-Doping Agency».

 

Hvorfor bruker noen dopingpreparater?
Hensikten med å bruke dop i idretten er i de aller fleste tilfeller at det kan virke prestasjonsfremmende, man kan oppnå bedre resultater raskere, og for mange kan dette være forlokkende. Det kan dessuten også være bakenforliggende faktorer som prestisje, berømmelse og økonomisk gevinst som er motivasjonen. Som med bruk av de aller fleste kunstige stimuli er grunnene mange, og sammensatte. Det er imidlertid blitt mer og mer vanlig med doping, også utenfor toppidretten. Presset, særlig på unge gutter, om å se ut på et visst vis gjør at stadig flere tyr til doping. Da i all hovedsak anabole steroider. Anabole steroider er syntetiske steroidhormoner, etterligninger av testosteron, det mannlige kjønnshormonet. Anabole steroider har fremfor alt to effekter; en anabol (vevsoppbyggende) og en androgen (mannliggjørende) effekt. De bygger opp muskulaturen ved stimulering av muskelproteiner i kroppen. (Kilde: Wikipedia)

Bruk i ungdomsmiljøene
”Det finnes mange brukere i ungdomsmiljøer. Felles for dem er at de er opptatt av kropp. Det er blitt en del av ungdomskulturen. Folk som vil blir store og sterke gjør det, men også de som ønsker seg en Brad Pitt-kropp. Å si at dette tilhører noen få helsestudioer blir helt feil”, sier Dr. scient. Bjørn Barland, som har skrevet doktorgrad om doping. Det som gjør dopingbruk, og da særlig steroidbruk, ekstra risikabelt er at man veit alt for lite om langtidsvirkningene av bruken. Unge mennesker som tyr til doping tar derfor en ekstra stor risiko, sier Barland. Av mulige bivirkninger kan vi nevne: vektøkning, kviser, lite hår, utvikling av bryster, små testikler, impotens, opphør av lengdevekst, hjerteinfarkt, leverskader, økt kjønnsdrift, depresjoner, økt aggresjonsnivå samt psykoser.

Denne artikkelen er først og fremst ment som en kort innføring i tematikken, og kanskje en tankevekker for noen. Har du ytterligere spørsmål om doping og bruk av kunstige preparater, kan du få svar på www.dopingtelefonen.no eller ved å ringe Dopingtelefonen på 800 50 200. Du kan også lese mer på Antidoping Norges hjemmesider.