Last ned oppgaven her.

Fritidsklubbene er tradisjonelt forankret i både sosial- og kulturpolitikk. Selv om rusforebygging i fritidsklubbene har vært gjenstand for flere studier de siste årene, er det fortsatt relativt lite forskning på feltet. Hammerøs studie er derfor et kjærkomment bidrag i en sektor som årlig må forsøke å overbevise kommunene om sin eksistensberettigelse.

– Dette er et felt mange har ment mye om, men få har kunnet dokumentere. Det er svært viktig at vi nå kan si noe håndfast om både innholdet og tilstanden i klubbene. Dette er noe også klubbene bør ta på alvor - det er mye lettere å argumentere for økte tilskudd om man kan dokumentere hvor mange som bruker klubben, hva slags innhold man fyller den med, og hva slags utbytte ungdom har av å gå der. Jeg tror mange klubber har et stort forbedringspotensial hva gjelder dokumentasjon på egen virksomhet, sier Hammerø.



Blant de viktigste funnene i oppgaven er at den økonomiske situasjonen til klubbene er avgjørende for i hvilken grad rusforebygging prioriteres. Klubbundersøkelsen 2008 viste at om lag halvparten av klubbene har mindre enn 50 000 kroner i årlige aktivitetsmidler. Analysen viser at disse klubbene prioriterer rusforebyggende tiltak i mindre grad enn klubber med mer enn 50 000 til rådighet.



Kompetanse er en annen viktig faktor som spiller inn. Klubber som kan tilby opplæring, kurs og veiledning regelmessig har flere rusforebyggende tiltak enn andre klubber. I tillegg viser studien at klubbenes målgruppe og hvordan tiltaket er forankret i det kommunale planverket er av betydning. Klubber som henvender seg til ungdom mellom 14 og 18 år, driver generelt mer rusforebyggende arbeid enn resten. Forankring i kommunen er en viktig faktor, der de som er omtalt i det kommunale planverk har en høyere sannsynlighet for å drive rusforebyggende arbeid. Det å omtales i planverket er en måte å vise seg fram for kommunen, men også å sikre at politikere og administrasjon må forholde seg til klubben som et av kommunenes tilbud og tiltak overfor ungdom. Man kan anta at det er vanskeligere å legge ned godt forankrede tiltak, enn tiltak med løs tilknytning til kommunen.



Oppgaven gir også en teoretisk drøftning av hvorvidt fritidsklubben er en god arena å drive rusforebyggende arbeid på. Hammerø finner at fritidsklubbene er gode arenaer for uformell læring, og at dette kan gi ungdom sosial kompetanse som kan hjelpe dem til å lykkes på flere ulike livsområder. Det de lærer i klubben kan gi dem økt mulighet til å lykkes i skole og arbeidsliv. Ungdommene kan i klubbene redefinere sine sosiale roller, og slik stoppe en negativ utvikling. Å få en arena der man opplever mestring og positiv bekreftelse vil i tillegg gi økt selvtillit og selvfølelse.

– Jeg synes det er viktig at vi nå kan dokumentere at klubbene er viktige, på mange måter og for svært mange ungdommer. Dette er en sektor som har blitt neglisjert alt for lenge, både på kommunalt og statlig nivå. Det er samfunnsøkonomisk lurt å satse på gode klubber som kan bidra til trygge og gode oppvekstarenaer for ungdom, og det må nå tas på alvor, sier Hammerø.