Av Ungdom Mot Narkotika - 05.06.2008Slå tilbake – gruppene kan altså kalles forløperen til dagens utgave av UMN. Det var disse gruppene som sto på for å utvikle FMH til noe mer enn en kortlevende paraplyorganisasjon/ - aksjon.
FMH ble stiftet 25. mars 1981, etter at engasjerte ungdommer hadde sett seg lei på at bare voksne ble tatt med i debatten om narkotikaproblemet. De det virkelig angikk (ungdommen) ville nå ta sin del av ansvaret.
Enkeltpersoner fra Forbundet mot rusgift og Aksjonen mot narkomani tok initiativet, og dro med seg ca 30 andre organisasjoner og dannet Folkeaksjonen Mot Hasj (FMH). Både partipolitiske ungdomsorganisasjoner, som for eksempel Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU, samt Norges Røde Kors, Norske kvinners Nasjonalråd, Yrkesskoleelevens og lærlingens interesseorganisasjon, Landsforeningen for fritidsklubber og Norges speiderforbund var med på oppstarten. Fire år etter oppstart talte FMH 20 lokalavdelinger og 50 Slå tilbake – grupper.
”Lillehammer modellen”
Den første Slå Tilbake gruppa dukket opp på Lillehammer rett etter at FMH ble stiftet i hovedstaden. Det ble raskt flere grupper i området etter prinsippet ”av, for å med ungdom”. Aktivistene ville unngå en tung organisasjon med store medlemsmøter og passive medlemmer, samt at en liten og lukket gruppe med få aktivister skulle utgjøre det hele. Derfor valgte de å organisere seg med utgangspunkt i STG, og opprettet senere ei Lokalavdeling som et slags felles knutepunkt. Ei slik organisering ble kalt ”Lillehammer modellen”.
FMH arrangerte landsomfattende Slå tilbake hasjen – kampanjer, og fikk i gang mange aktive Slå Tilbake grupper på skoler og fritidsgrupper. Konferanser, skolering og erfaringsutveksling førte til at gruppene snart ble levedyktige, og stilte spørsmål ved strukturen i FMH. Styret bestod nemlig av personer fra de overnevnte medlemsorganisasjonene og individuelle medlemmer hadde liten innflytelse.
Dette førte til omfattende endringer av vedtektene til FMH på Landsmøtet i 1983, slik at medlemsorganisasjonene fikk en mer tilbaketrukket rolle, og enkeltmedlemmer og STG kom i fokus. Det skal nevnes at dette ikke skjedde uten protester og høylytte diskusjoner. På Landsmøtet i Trondheim i 1985 ble medlemskap for organisasjoner helt avviklet. Dermed var FMH endelig blitt en medlemsstyrt organisasjon basert på Lokalavdelinger, og med aktive medlemmer som ryggraden i arbeidet. FMH bykset derfor videre i store sprang de neste årene. Medlemstallet ble fordoblet, systemet med Lokalavdelinger ble skikkelig gjennomført og medlemsbladet Slå tilbake ble styrket. Satsinga på ungdomskultur satte ytterligere fart i det hele.
Slå tilbake hasjen – gruppene skiftet navn i løpet av 1982/83 til Slå tilbake – grupper (STG). Disse var viktige for utviklinga av en aktivistorganisering, men for løse til å bygge en organisasjon på. Erfaringene med STG har hatt stor betydning for utviklinga av utviklinga av FMH og UMN.
Fra FMH til UMNPå Landsmøtet i Halden i 1989 skiftet organisasjonen navn fra ”Folkeaksjonen Mot Hasj” til Ungdom Mot Narkotika”. Dette for å bli i navnet det vi alltid hadde vært gagnet, nemlig en reell ungdomsorganisasjon mot narkotika. Det var på denne tiden vi klarte å etablere oss, og ble en stabil organisasjon som fagmiljø, media og andre organisasjoner tok på alvor.
Som i dag var noen av de viktigste sakene deres kampen mot snikreklame for hasj, arbeidet mot skrekkpropaganda og legalisering. I 1983 ble det sagt at ”…etter FMHs mening burde legaliseringsdebatten vært avsluttet for ti år sia”.
Fra 1990 til i dag (2008) har det ikke skjedd like store endringer i organisasjonen som på åttitallet. Sommerleir, vinterleir, regionale kurs osv er fortsatt en viktig del av UMNs arbeid. Den største endringen siden 1990 vil være at kontigenten endret seg fra 20 kr til 50 1.januar 2009, men dette var noe som staten bestemte seg for og ikke UMN.





