Arkeologene har gjort funn i Ecuador der det fremgår at mennesker brukte kokain for 5000 år siden.

Historikk
For inkaene var koka noe de hadde fått av Solguden for å mette de sultne, gi kraft og la ulykkelige glemme sine sorger. Kokabusken vokser i Sør-Amerika. Produsentlandene er i hovedsak Bolivia, Colombia, Ecuador og Peru.
Rundt århundreskiftet fikk planten et kraftig oppsving, særlig under første verdenskrig og depresjonen som fulgte. Sigmund Freud mente det var et vidundermiddel. Det var først i 60 årene at det kom inn i ungdomskulturen. I Norge har aldri kokain fått den samme utbredelse i bruk som i USA.

Kokainbase
Kokainbase som er rent er et hvitt krystallisk pulver. Det er ikke vannløselig og derfor sakte nedbrytbart. Det omgjøres til såkalt salt før det kommer på markedet.

Crack
Crack har de siste årene fått innpass i Norge. Crack er en variant av kokainbase. Det er gråhvite klumper, poret av utseende. Det kan også ha en oljeaktig, fet konsistens.

Inntaksmåter
Kokablader blir stort sett tygget, gjerne sammen med aske som frigjør kokainet lettere fra bladmaterialet. Bladene kan også røykes eller lages som ekstrakter til drikking. Kokain i pulverform, som er den formen som er mest vanlig i Norge, sniffes gjennom nese men kan også injiseres eller røykes. Crack varmes opp slik at stoffet går over i gassform som innhaleres ned i lungene.

Psykiske skadevirkninger
Etter lang tids bruk kommer gjerne depresjoner og psykotiske tilstander. Organskader kan sees i hjernen, gjerne som følge av forhold som er oppstått under rusen. Kokain har skadevirkning på vevet lokalt. Gravide har større risiko for spontanaborter, for tidlig fødsler eller dødfødsler. Kokain har ingen akseptert medisinsk anvendelse. Det ble i sin tid brukt som lokalbedøvelse, ofte i forbindelse med øyeoperasjoner.