Amfetamin, som ikke er noe naturstoff, har relativt kort historie. Det ble første gang fremstilt i 1887 men det var først i 1930 effekten ble oppdaget.

Historikk
Man trodde det var et nytt vidundermiddel. Det var ikke underlagt noen kontroll og folk med vektproblemer, idrettsfolk, sjåfører og selvsagt det militære tok det i bruk. Det fikk en kraftig utbredelse under 2.verdenskrig. På 60- tallet fikk illegalt produsert amfetamin for alvor innpass og siden har det vært et av de mest populære stoffene i Norge.

Beskrivelse
Amfetamin er stort sett i pulver, men det forkommer også i tablettform. Det er alltid i en saltform som gjør at det er vannløselig. Den vanligste formen er amfetaminsulfat, men beslag av amfetaminklorid og amfetaminfosfat er også gjort.
Amfetamin har stort sett vært produsert i Asia og USA med en tilknytning til MC- miljøer. I dag produseres det over store deler av Øst-Europa. Land som Polen, Ungarn, Bulgaria, Tjekkia og Sverige. Det er sannsynligvis det stoffet som er lettest å fremstille. Amfetamin omfattes av mange forskjellige fremstillingsmetoder. Det avhenger kun av de råstoffene som er tilgjenglige.

Virkning
Amfetamin kan fremkalle euforie, som er en økning av stemningsleiet og med økt subjektiv selvfølelse. Den undertrykker gjerne sultfølelse og avmagrer folk etter bruk over tid. Brukeren blir gjerne veldig pratsom.
Det kan gi en økt seksuell lyst. Du får en høyere kroppstemperatur og pupillene utvides. Rastløshet og opphisselse er ikke uvanlig. Lang tids bruk øker risikoen for hallusinasjoner.

Inntaksmåter
Den klassiske måten for amfetamin og amfetaminlignende stoffer er gjerne ved spising, sniffing eller injisering. Amfetamin egner seg dårlig til å røyke siden den høye temperaturen vil ødelegge stoffet.
Metamfetamin i form av Ice-krystaller kan imidlertid varmes opp og innhaleres i dampform.

Psykiske skadevirkninger
Amfetamin og amfetaminlignende stoffer er ikke spesiellt giftige. De har effekter på kroppsfunksjoner som temperatur, hjertefrekvens og blodtrykk som kan gi dødlig utgang, spesiellt dersom det fra før eksisterer en svakhet i et organ som en dårlig vegg i et blodkar. I store doser kan amfetamin fremkalle rask og uregelmessig hjerteaksjon. Desto oftere inntak er sjansen for at det skal inntre større.
Langvarig amfetaminbruk synes å være ledsaget av mer permamente depresjoner og psykotiske tilstander.Organskader i hjernen kan sees etter langvarig bruk som følge av forhold som har inntrådt under en enkeltrus. Det kan være en hjerneblødning. Det er usikkert i hvilken grad amfetamin fremkaller andre organskader, og i hvilken grad det påvirker svangerskapet og fosteret.
overdose direkte knyttet til amfetamin er meget sjeldent. Det er imidlertid ikke sjeldent at personer dør av amfetaminets effekt på organer som hjerte og kretsløp.
Det hemmer kroppens vanlig reaksjon på fysiske anstrengelser. Dette sammen med overoppheting, åndedrettet og økt belastning på hjerte og karsystemet, har i flere tilfeller medført dødsfall.