GHB ble første gang påvist i Norge i 1997. GHB ble fremstilt i Frankrike rundt 1970 og ble tatt i bruk som et bedøvelsesmiddel ved operasjoner.

Historikk
GHB ble tatt i bruk som bedøvelsesmiddel ved operasjoner når middelet første gang fremstilt i Frankrike rundt 1970.Det viste seg imidlertid at pasientenes reaksjoner på medisinske doser av stoffet var svært varierende og uforutsigbar, og at det hadde flere uønskede bivirkninger. Senere ble det omsatt i helsekostforretninger fordi det skulle øke forbrenning av fett og ellers generelt gi en velbehagsfølelse. I kroppsbyggermiljøer i USA ble GHB brukt på 80`tallet fordi det bl.a. ble hevdet å stimulere kroppens dannelse av veksthormoner, øke stoffskiftet og være vanndrivende.

Avhengighetspotensiale
GHB`s evne til å utvikle et kronisk bruksmønster av avhengighetstype er omstridt. Noen rapporter går ut på at langvarig bruk kan gi en form for avhengighet, men at denne er lite fremtredende i forhold til andre rusmidler. Andre hevder at en tilvenning skjer mye raskere og mer alvorlig enn man hittil har antatt

Ketamin
Ketamin med slangnavn og er et stoff som i sin kjemiske oppbygning er nær beslektet med PCP. Det ble opprinnelig brukt som et smertestillende stoff både på dyr og mennesker, men etter hvert som man har fått andre stoffer som er bedre egnet til dette formålet, har den medisinske anvendelsen av Ketamin avtatt. Stoffet dukket opp på misbrukerscenen på begynnelsen av 1970 tallet. Til Europa kom det 20 år senere, og da i første rekke til England. Ketamin kan røykes, sniffes, spises eller injiseres. Effekten ligner den man får ved inntak av PCP, det vil si at man i tilegg til rusvirkning kan få dempende og psykoselignende symptomer. Den hallusinogene effekten man får skal skille seg noe fra den effekten man får fra LSD.

Poppers
Poppers er en slangbetegnelse på en stoffgruppe som heter alkylnitritter. Det mest forekommende er alkylnitritt, butylnitritt og isopropylnitritt. De er alle lettflyktige svakt gulaktige væsker med en stikkende lukt. Alle har det til felles at ved sniffing utvider blodårene seg. Dette gir en økt blodgjennomstrømning som hjernen opplever som et rush eller et kick.