Khat [Catha edulis] er en gammel kulturplante som har vært kjent og brukt i forskjellige sammenhenger langt tilbake i historien.

Historikk
Tygging av khat-blader ble tidlig dokumentert i Etiopia. Fra det 15. århundre ble den spredt rundt på den arabiske halvøy. Det har blitt hevdet at Alexander den store gav soldatene sine khat for å forebygge epidemier. I Europa ble planten kjent for medisinsk bruk og som et stimulerende middel i det 19.århundre. Det ble brukt mot alt fra hysteri, epilepsi, impotens, søvn og sult og for å fremme utholdenhet.
Beskrivelse
Khat er et tre eller en busk som kan ligne på tebusken. Den blir vanligvis ikke høyere enn 1-2 meter når den vokser i tørr jord, men i fuktige hellinger i enkelte deler av Etiopia kan den bli opptil seks meter høy. Rundt ekvator kan man finne trær som er opptil 25 meter høye. Det er de rødbrune, friske skuddene og bladene som er av interesse i russammenheng. Bladene er små og ovale med en frisk grønnfarge og en moderat lukt med en svak aromatisk smak. Planten vokser hovedsakelig i Etiopia, Jemen, Somalia, og andre land i det sørlige og østlige Afrika.
Virkning
Stoffene i khat virker på samme måte som kokain og amfetamin, men ikke fullt så sterkt. Det inntrer gjerne psykoselignende symptomer etter lang tids bruk. Siden virkestoffene i khat er svake må det tygges betydelige mengder før det oppnåes en akseptabel rus for brukerne.
Inntaksmåter
Den vanligste måten å bruke khat på er å tygge det. En munnfull tygges godt for å få ut virkestoffene, deretter svelges resten.
Psykiske skadevirkninger
Det er holdepunkter for at det ved langvarig khat bruk utvikles gjerne psykoselignende tilstander som ikke er så forskjellige fra de som oppnåes ved amfetamin bruk. Søvnløshet er vanlig, rastløshet, irritasjon og depresjoner. Av fykiske problemer kan nevnes betennelse i munnhule, tannkjøtt, spiserør og mavesekk.