Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Europa, og det har vært brukt i årtusener. Det vi i dagligtale kaller alkohol er mer presist etylalkohol, etanol, også kalt sprit.

Etylalkohol er bare en av flere hundre organiske forbindelser som kalles alkoholer, men det er den som brukes i øl, vin, brennevin og sprit. Alkohol (sprit) fremstilles ved gjæring av sukkeret i korn, mais, ris, frukter, poteter, honning og melasse. Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18%, stopper gjæringen opp. Øl, rødvin og hvitvin kan derfor maksimalt ha en alkoholprosent på 15. Brennevin - whisky, gin, konjakk, rom, akevitt og lignende - fremstilles ved destillering og har vanligvis alkoholprosent på 22-45%.

Ruseffekten
I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Etter hvert overtar den søvndyssende funksjonen.

Alkoholen blir sugd opp i blodet via magesekken og tarm. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter, når blodet frakter alkohol til cellene i kroppen. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer en del av alkoholen i å nå blodet.

Historie
Alkohol har vært kjent og brukt i uminnelige tider, og ble oppdaget i flere kulturer uavhengig av hverandre. Den tidligste kjente ølbrygging stammer fra Babylonia 6000 f Kr, mens brennevinsprosessen først ble kjent i Kina og India vel 1000 f Kr. Brenning kom til Europa via araberene i senmiddelalderen.

Vin har dominert alkoholbruken i Sør-Europa, der det først og fremst har vært en tørste- og måltidsdrikk, mens øl og brennevin dominerer i Nord-Europa, der alkohol først og fremst har vært en fest-og høytidsdrikk.

Ølbrygging
Øl fremstilles ved å gjære korn (bygg, mais, ris, etc). Først må stivelsen i kornet gjøres om til maltsukker ved spiring. Spiret korn legges i bløt så maltsukkeret oppløses i væsken og deretter siles væsken, også kalt vørter. Vørteren tilsettes humle og settes til gjæring. Smaks-og fargestoffer kan tilsettes og sukker kan brukes for å øke alkoholprosenten.

Vin
Vin fremstilles ved å gjære druesaft. Rødvin, hvitvin og rosevin lages av forskjellige druesorter og har gjerne navn etter området de kommer fra, f eks Burgunder. Musserende vin er vin der gjæringen har fortsatt etter at vinen er tappet over på flaske, og som dermed inneholder kullsyre. Fruktvin er vin fremstilt ved å gjære saften fra frukt og bær. F eks rabarbaravin, kirsebærvin, sake (fra ris) og cider (fra eple). Hetvin og sterkvin som f eks sherry og portvin er vin som er tilsatt brennevin for at vinen skal bli sterkere. Det kan også tilsettes urter for smakens skyld, som f eks i madeiravin.

Brenning
Brennevin fremstilles ved destillasjon av alkoholholdige væsker. Whisky, rom, konjakk, vodka akevitt og annet brennevin har vanligvis en alkoholprosent mellom 22%-45%, men sterke romsorter kommer helt opp i 75. Væsker med mer enn 60% alkohol regnes som sprit og er ikke tillatt i Norge.

Alkoholprosent i alkoholholdig drikk:

Promille
Mengden alkohol i blodet regnes i promille. 1 promille tilsvarer 1 gram alkohol per liter blod. Promillen måler derfor hvor påvirket man er, og kan måles nøyaktig på ånden og blodet. Hvor sterk alkoholdrikk du drikker, hvor fort og om du drikker på tom mage avgjør promillen.

Promillegrensen for å kjøre bil er 0,2.

Slik påvirkes kroppen av promillenivået:

• 0,2 Øyets evne til å fokuserer hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres

• 0,5 Litt "pussa". Evnen til å oppfatte situasjonen og reagere presist på den begynner å reduseres

• 0,8 Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid

• 1,0 Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket, begynnende tretthet, nedsatt balanse og bevegelsesevne

• 1,5 Bevegelsen nedsatt, sløret tale

• 2,0 Forgiftningssymptomer. Ingen selvkontroll

• 3,0 Ingen kontroll med urinblæren, fare for bevisstløshet

Kilder
Kunnskapsforlaget, 1992
Rusmiddeldirektoratet: Hva skjer med alkohol i kroppen, 1992
Rusmiddeldirektoratet/Justisdepaartementet Stoff om Stoff 1996
Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v
Sunhedstyrelsen i Danmark: " Fakta om alkohol" og "En lille en om alkohol", 1993