OPIATER
HEROIN, MORFIN OG KODEIN
Opioder er en fellesbetegnelse for stoffer som binder seg til opiodereseptorer i celleoverflatene. Opioder inkluderer stoffer som er fremstilt fra opiumsvalmuen, samt stilsvarende stoffer som er kunstig fremstilt. De vanligste opiodene er morfin, heroin, kodein, buprenorfin, metadon og oksykodon, fentanyl og petidin.
Opiodene er enten kunstig fremstilt i laboratorier, eller utvunnet fra opiumpsvalmuen. Denne valmuen dyrkes fra Sør-Kina til Balkan, og kan være en viktig inntektskilde for bøndene i disse områdene. Opioder har vært bruk i tusener av år for å lindre smerte, hoste og diare. Det har også vært brukt som rusmiddel i religiøse sammenhenger. I dag brukes det i vestlig medisin til behandling av smerte.
Opioder som er fremstilt for medisinsk bruk selges ofte som tabletter, kapsler, suppositorier eller injeksjonsløsninger. Stoffene inntas vanligsvis gjennom munnen, eller intravenøst, men andre inntaksmåter forekommer også.
Illegale opioder, som f.eks heroin, settes oftest rett i blodåren gjennom en sprøyte. Heroinen har da først blitt oppløst i en væske. Heroin kan også røykes eller sniffes. Det er vanlig at heroinen man kjøper på gata er kraftig utblandet. Styrkegraden varierer dermed betraktelig.
VIRKNINGEN AV OPIODER
Virkningen av en dose opioder varer vanligvis et par timer. Den primære effekten av opioder er smertelindring. Dersom stoffet inntas ved fravær av smerte, vil en følelse av velvære og lykke være de primære følelsene. Andre virkninger av rusen er nedsatt evne til selvkritikk, virkelighetsflukt og likegyldighet. Noen kan bli trøtte, mens andre kan bli rastløse. Pupillene blir små. Det er vanlig med forstoppelse, munntørhet, kvalme og kløe.
FAREr og avhengighet
Sammenlignet med resten av befolkningen har kroniske misbrukere en langt høyere sykelighet og dødelighet. Misbruk av opioder gir følelsesmessig ubalanse, dårlig form og nedsatt initiativ. Reaksjonsevnen og den kritiske sansen reduseres kraftig. Det er vanlig at langvarige misbrukere pådrar seg virus- og hudinfeksjoner som hepatitt og hiv grunnet ødelagte blodårer og urent injeksjonsutstyr.
Dersom opioder brukes mot smerter er det liten fare for at det skal utvikles avhengighet. Dersom opioder derimot brukes som et rusmiddel, gjentatte ganger, er det et svært avhengighetsskapende narkotika. Avhengigheten beskrives ofte som et sterkt «sug», og kan totalt oppsluke personen som har blitt avhengig.
Det er mulig å oppleve overdosedøsfall på de fleste typene opioder, inkludert metadon. Personer som har tatt for store doser, kan raskt havne i en livstruende tilstand, grunnet lammelse av pustesenteret i hjernen. Personen blir da vanskelig å få kontakt med, huden blir klad, blåaktig og blek.
Kilder:
https://www.testhelsen.no/butikk/narkotikatester/fakta-om-narkotika